Norge er foregangsland innen den digitale utviklingen. Ved hjelp av BankID kan vi overføre penger, signere gjeldsbrev, betale skatt og utføre en rekke andre viktige oppgaver på nett. Dette sparer samfunnet for milliarder av kroner, i form av reduserte administrasjonskostnader og tidsbruk.
De siste årene har norske bedrifter investert tungt i nye IKT-løsninger, med til dels gode resultater. Forbrukere stiller stadig tøffere krav og skifter sine tjenestetilbydere hyppigere (ofte etter å ha innhentet informasjon på nett).
Noen sektorer står ovenfor større utfordringer. Her er 3 av våre spådommer for den digitale utviklingen i Norge.
Kryptovalutaene har kommet for å bli
Den norske finansnæringen har tilpasset seg den nye digitale hverdagen i et forbløffende tempo. Ved hjelp av elektroniske kodebrikker kan vi utføre alle mulige tjenester på nett, uten å besøke banken på egenhånd.
Tjenester som Vipps og MobilePay lar oss overføre penger nærmest umiddelbart mellom mobiltelefoner. Digital betaling for varer og tjenester er blitt en fast del av hverdagen, og kontanter er i stor grad på vei til å forsvinne.
Så, hvor kommer kryptovalutaene inn i bildet? Med kryptovalutaer betaler man kun en brøkdel i avgifter ved overføring av penger til utlandet. Der bankene krever valutagebyr, overføringsgebyr og flere dagers behandlingstid – kan du nå få pengene på konto i løpet av 30 minutter.
I takt med at kryptovalutaer blir mer dagligdags vil norske banker også føle presset, på bunnlinjen.
Kjøpesentre og butikker vil tape i det lange løp
Stadig flere nordmenn sløyfer turen til butikken eller kjøpesenteret, til fordel for å handle på nett. Statistikk fra myndighetene viser at netthandelen allerede har forbigått fysiske kjøp i butikk.
Denne utviklingen vil fortsette de neste årene, og føre til flere stengte dører hos norske kjøpesentre og butikker. Her gjelder det å henge med, før toget har gått. Norske bedrifter bør så langt det lar seg gjøre, investere betydelige midler i sin digitale tilstedeværelse.
Utenom å rette fokuset mot salg på nett vil det også være behov for såkalt «re-branding», der man tilbyr alternative produkter og tjenester.
Kabel-TV er under angrep
Stadig flere nordmenn velger å motta underholdningen sin på nett, gjennom strømmetjenester som Netflix, Hulu og Vudu. De tradisjonelle kabel-TV selskapene er i ferd med å miste grepet på det norske underholdningsmarkedet.
Muligheten til å strømme filmer, musikk, TV-programmer og annen underholdning på nett gjør at NRK også sliter i motbakke. Norske forbrukere har i prinsippet ikke lenger behov for et tradisjonelt tv-apparat, og klarer seg fint med å strømme innhold på nett.
Derfor kom det ikke som noen overraskelse at NRK nå ønsker å vri om kringkastingsavgiften. De foreslår en lønnsjustert avgift, basert på alder og personinntekt. Forslaget kommer samtidig som antallet norske husstander uten fjernsynsmottager stiger fra 2,00 til 6,5 prosent (mellom 2006 og 2016).
Dette er kun en forsmak på det som venter, og det vil kreve politisk kløkt å bevare NRK sine inntekter i tiden som kommer.